Tren psyken sterkere

En av de sikre tingene med livet, er at du kommer til å møte problemer og vanskelige situasjoner. Trener du psyken din så du er sterkere, står du bedre mentalt rustet til å takle det som måtte komme.

– Idag vet alle at din fysiske helse og velbefinnende er avhengig av matvaner, fysisk trening og livsstil. Akkurat det samme gjelder det mentale! Du kan trene deg bedre gjennom å trene din egen psykologi, sier Dag Furuholmen.

Sammen med psykiaterkollega Gunnar Cramer har han skrevet boken «Våg mer!», som friskt lover en bedre hverdag dersom du driver psykologisk trening på egenhånd.

– Det sier vi fordi vi vet at det virker. Vi har holdt psykologiske treningskurs siden 1988, og det er blitt forsket på deltagere over en treårs periode. Da ble det dokumentert at vesentlige ting endret seg for mange: Kursene hadde god effekt på depresjon, angst, sosial dysfunksjon og somatisering, som er fysiske symptomer på psykiske problemer, sier Cramer.

Bli støl

I boken bruker de begreper kjent fra idretten, enten det er treningsstølhet (ja, også psyken kan bli lemster etter å ha trent uvante «muskler»), treningsintensitet, progresjon og ferdigheter.

De fleste vet hvor det skorter når det gjelder fysisk form. Har du god grunnkondis, tåler du mer når det gjelder. Det samme gjelder psyken:

Det kunne vært en fordel for mange å være mer tolerante, fleksible og tåle litt mer i forhold til følelser og konflikter. Dette kan de trene på i forkant!

– Folk har livsproblemer de hele tiden må møte. Da møter de også sine egne begrensninger. Deres vanlige handlemåter virker ikke. Det kan gi symptomer i form av stress, de blir lei seg, føler angst. Men det er faktisk normalt å slite! sier Dag Furuholmen.

Alle andre

Det er normalt at det er tøft å bytte jobb eller bli arbeidsledig, få barn og komme i tidsklemma eller å få en ektefelle inn – eller ut – døra. Måten du takler det på, kan bety mye for ditt eget velbefinnende.

– Det vi er gode på, er å si at «alle andre» er problemet! At det er moren din som maser, sjefen som er dum, partneren som ikke ser deg. Den andre måten å møte problemene på, er å innse at problemet faktisk er ditt og henger sammen med ferdigheter du er litt svak på. Da velger du å møte utfordringen som et slikt problem er – og løse den, selv om du kløner litt. Ved å handle annerledes enn du pleier, skaper du forandringer i livet ditt, sier Furuholmen.

Lar du det derimot skure og gå mens du tviholder på den vanlige måten å håndtere det på – det å skylde på andre – kan du føle deg stadig utilfreds, sliten, ensom eller frustrert. Ved vedvarende ubalanse kan det til og med utvikle seg fysiske symptomer som angst, depresjon og psykosomatiske plager.

Start smått

Men er det ikke vanskelig å skulle forandre seg? Endre vaner vi har opparbeidet gjennom et helt liv, eller det vi ser på som selve «personligheten» vår?

– Selv små endringer kan gi store endringer i livstrivsel, sier Gunnar Cramer beroligende.

Det gjelder nemlig akkurat det samme som for fysisk trening: Man starter pent og rolig med å jogge i det små, før man tar sikte på å løpe maraton. Og kanskje er det ikke så mye som skal til? For de to psykiaterne hevder at de fleste av oss er bedre enn vi selv tror:

– Nordmenn er svært selvkritiske, er vår erfaring etter å ha hatt mange tusen på kurs i selvutvikling gjennom årene. De tror de må revolusjonere livet sitt for å endre seg, sier Furuholmen.

Vi er perfeksjonister, som titt og ofte sammenligner oss med andre – og da gjerne på en måte som faller ufordelaktig ut for oss. Vår egen indre kritiker, som sitter på skulderen og pirker borti det meste, er den aller verste. Derfor er vi kritiske til våre egne «dårlige sider», og tror alt må endres. Visstnok tror 99 prosent at det er «noe galt» med oss. Men der er vi på villspor:

Kjekt å ha

– Ingenting av det vi kan eller er, er feil! sier Cramer:

For det kan være greit med litt perfeksjonisme, eller med evnen til å være innadvendt. Noen ganger er det kjekt å tenke mest på seg selv også!

– Ta med deg disse ferdighetene, og venn deg til å like dem – de kan være gode å ha. Samtidig trener du opp andre ferdigheter som du er svakere på. For dette handler om å finne en riktig balanse. Du bør ha dine ulike ferdigheter i en balansert dose og vite når du skal hente frem «riktig» ferdighet i rett situasjon, sier Cramer.

Furuholmen legger til at det er viktig for oss alle å finne en positiv plattform. Det er nærmest en skriftlig «huskeliste» over hva du og andre liker ved deg selv, hva du er god på og hva som gjør deg glad. Den bruker du for å redde deg ut av situasjoner der du har mistet oversikten på grunn av negativ tenkning.

Litt uvant, kanskje? Ja, for ifølge psykiaterne har Janteloven fremdeles et godt grep om den norske folkesjelen.

Mer balanse

Balanse er et stikkord også på andre emner som boken tar for seg. Det gjelder for eksempel også å finne balanse mellom dine ulike livsområder. Arbeid og plikter er et slikt område – preget av hva du må/bør/skal. De såkalte fritidsområdene, som for eksempel vennskap, fordypning, nære forhold, hobby, er det du har lyst til.

– Noen «kan» ikke vennskap, nære forhold, barn eller nytelse, for dem er jobben alt. Blir den borte klapper alt sammen, for de har ikke ivaretatt seg selv. De mestrer bare en av rollene sine, sier Furuholmen, mens Cramer utdyper:

– Kanskje må de trene på sine private ferdigheter. At de lærer å sitte rolig uten så mye å gjøre, være sammen med venner, ha venner!

Vil du forandre deg, må du trene på nye tanker og væremåter. Gang på gang – til du får taket på det. Som psykiaterne skriver i bokens sluttord:

– Vi vet at det ikke er lett, men slik er det med alt som er nytt og uvant. Gi deg selv sjansen til å få det bedre. Våg mer (©NTB)!