Allergikere

Matvareallergi og matvareintoleranse kan gi en rekke ulike symptomer. De vanligste er oppbluss av eksem, andre utslett, oppkast, diaré, forstoppelse og magesmerter.

Symptomene ved matvareallergi og -intoleranse kan være nokså like, men ved matvareallergi er gjerne reaksjonene kraftige, og kommer like etter at matvaren er spist. Reaksjonene kan utløses selv om allergikeren bare har spist bitte små mengder av den maten som ikke tåles. Enkelte matvareallergikere kan få livstruende reaksjoner hvis de får i seg noe de ikke tåler. Dette kalles allergisk eller anafylaktisk sjokk, og kan i sjeldne tilfeller føre til hjertestans og død.

De som har matvareintoleranse eller cøliaki (glutenintoleranse) får ikke slike akutte reaksjoner. Men selv om intoleransereaksjonene ikke er livstruende, kan de gi betydelige plager for dem som er rammet.

Ved cøliaki reagerer kroppen på proteiner i gluten som finnes i hvete, rug, bygg og havre. Selv om små mengder glutenholdig mat sjelden gir alvorlige reaksjoner hos cøliakere, er det viktig at de spiser glutenfri kost hele livet.

Behandlingen er å unngå den maten du er allergisk mot. Dette krever både at den som produserer eller lager maten har god kunnskap og forstår problemet med matvareallergi, og at matvarene vi kjøper har god merking slik at brukeren kan vite hva de inneholder.

Hvilke matvarer gir ofte reaksjoner?

Selv om matvareallergi og -intoleranse i teorien kan utløses av alle slags matvarer, er de fleste reaksjoner forårsaket av et begrenset antall matvarer. De matvarene som oftest gir reaksjoner er:

Melk og melkeprodukter
Egg og eggprodukter
Fisk og fiskeprodukter
Skalldyr og produkter av disse
Nøtter og produkter av disse
Belgfrukter: Soyabønner, peanøtter (jordnøtter), erter og produkter av disse
Glutenholdige kornslag: Hvete, rug, bygg, havre og produkter av disse

Forekomst

Matvareallergi/-intoleranse er vanligere hos barn enn hos voksne. Omtrent seks prosent av små barn (0-3 år) og omlag tre prosent av de voksne reagerer på mat.

To til fem prosent av småbarna reagerer på melk det første leveåret. Kumelk- og eggallergi vokser barna ofte av seg, mens dette ikke skjer i like stor grad når det gjelder fisk- og nøtteallergi.

Diagnose og behandling

Diagnosen skal stilles hos lege. Som regel er den eneste behandlingen ved matvareallergi/-intoleranse å unngå den eller de matvarene det reageres på. Dette kan umiddelbart synes veldig enkelt, men det stiller ofte store krav til matvarekunnskap. Det er derfor svært viktig at personer med matvareallergi/-intoleranse får individuell veiledning og konkrete råd for kostholdet. På den måten kan matvarer som gir reaksjoner unngås, samtidig som kostholdet blir variert, smakfullt og sunt.

Utilsiktet forurensning av matvarene

Ved produksjon av matvarer kan det hende at rester fra tidligere produksjoner sitter igjen i produksjonsutstyret og "forurenser" matvaren. I tillegg kan det være støv i produksjonslokalet som inneholder de matvarekomponentene som gir allergi, og disse kan bli blandet inn i matvaren. Denne utilsiktede innblandingen har ingen hygienisk betydning, men er et problem for dem som ikke tåler enkelte matkomponenter. Både myndigheter og produsenter arbeider med å bedre forholdene. For den som reagerer på svært små mengder, må risikoen for slik utilsiktet forurensning alltid tas i betraktning. Det er også en viss risiko for utilstrekkelig rengjøring av kokekar og "forurensning" av matvarer via kjøkkenredskaper som sleiver og øser.

Svært alvorlig matvareallergi

Noen svært få personer reagerer selv på de minste mengder av det stoffet de ikke tåler. Disse må ta andre hensyn enn de fleste allergikere. Det kan for eksempel være vanskelig å spise industrifremstilte produkter og å spise mat ute. Støv fra nøtteknekking kan være nok til å utløse allergi for en person som er disponert for dette. Personer som er disponert for kraftige allergiske reaksjoner anbefales å unngå sjokolade fordi det nesten alltid er en viss risiko for at den kan inneholde nøtter.

Ved allergisk reaksjon på mat

Dersom du får en allergisk reaksjon på mat gjør du følgende:

Kontakt lege øyeblikkelig, det vil si i løpet av 24 timer etter det mattinntaket som du mistenker utløste den allergiske reaksjonen.
Dersom du mistenker en spesiell matvare, ta med denne til legen. Matvaren vil da bli sent til Veterinærinstituttet for analyse.

Matallergiregisteret

Når du oppsøker lege for en allergisk reaksjon på mat, skal legen melde fra til Matvareallergiregisteret. Dette nasjonale meldesystemet vil blant annet hjelpe til med å få bedre oversikt over omfanget og alvorlighetsgraden av matallergi og dermed gi grunnlag for å bedre omsorgen for mennesker som har matallergi. Meldesystemet bidrar også til matvareovervåkning og til å trygge matvarer for allergikere.